En vakker gammel sang dukket plutselig opp i hodet mitt. Sangen er fra tegnefilmen ”Den siste enhjørningen”. Jeg mines teksten kun delvis, og det på tross av at jeg - om og om igjen - sang den i vinduet på det grønne rommet. Fra det åpne vinduet sang jeg den og andre sanger idet kveldslyset kledde fjorlandskapet i vakre farger – og på dager hvor fjorden forsvant i gråvær og tåkelur. Det var fint å sitte slik alene - se ut, synge og lengte.
Hvorfor husker jeg teksten bare delvis? Jo, fordi jeg var liten, sangen var på engelsk, og jeg, jeg forsto egentlig bare deler av det jeg sang. Resten fant jeg på. Slik ble det 1 desiliter engelsk, om lag 30 gram norsk og en (ikke så liten) persillekvast fantasispråk. Resultatet: en vakker og for meg svært så meningsfull sang. Et par tastetrykk. Der. Jeg ler. Sangen ligger på youtube – var det dette jeg sang?
Americas sang The last unichorn
For mye tid går med til dykk i det problematiske. Jeg mener vi må dykke mer i det gode - tro på drømmene og nyte hverdagens store og ikke minst mange små magiske øyeblikk som gjør livet så godt å leve! Dette er min Happyblogg - kom dykk med meg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar