Katt i vinterfrakk

Fredag kom jeg hjem fra jobb i 15-tiden. Jeg hadde vært på konferanse i flere dager med mye program, mye folk og lite plass. Kanskje derfor føltes det ekstra godt, da jeg endelig kom hjem.

Jeg takker for skyssen og stiger ut av bilen. I vinterfrisk luft speider jeg over grinda. Jeg ser ettermiddagssola tegne bølgemønstre på tunet.  Øynene leter, kanskje noen sekunder. Så ser jeg ham. Den lille ullballen bykser mot meg i snøen, han er lett, nesten som nysnøen rundt oss. Min lille katt, min Gauss.  Gauss er glad, smyger rundt føttene mine, lager myseøyne og maler høyt høyt når jeg løftet ham opp.  På tross av nesten femten blå er han god og varm –og veldig veldig myk . Mens jeg står slik med ham hører jeg isen på elva knitre, den legger seg nå.  Vi går inn. Jeg legger meg på sofaen, kjenner fredagsfølelsen, og en liten varm Gauss som sover lykkelig i armene mine. 

Elva fra vinduet en time etter at vi gikk inn

                                                     Gauss - her i min kjæres armer