søndag 21. november 2010

Bibliotek reis deg!

Alle som pusser opp vet dette; det gjør seg ikke selv. Innsats må til. Innsats utover det vi orker. Etter jobb, kjøring, matlaging, rydding, vasking av tøy, fat og gulv  – skal det pusses opp. Døgnets timetall strekkes på nye og spennende måter. Jeg jobber, men min kjæreste er fantastisk. Mens jeg har forsøkt å kople av etter en lang tung uke, har han helgen gjennom slipt gulv.

Han sliper gulv på vår bibliotekstue. Det er tungt, støver, bråker, og ikke minst er det ensformig arbeid. Jeg aner ikke hvor langt han har gått der inne, frem og tilbake på de kanskje 40 kvadratmetrene. Men jeg tror han kjenner hvert søkk, hver kvist, og snart tallet på alle årringene i det som (under et uvisst antall malingslag) viste seg å være et gammelt furugulv. Han er utrolig.

Helt siden jeg var liten har jeg drømt om å ha et lite bibliotek. En av de filmscenene jeg husker best er der Bell i Skjønnheten og udyret ledes inn i et mørk rom på slottet, gardinene trekkes fra og hun ser hun er i et stort bibliotek - som er hennes. Se link Bibliotekscenen i Skjønnheten og udyret

Som Bell er jeg glad i bøker og i bibliotek. Bibliotek er lune og fasinerende rom med mange opplevelser stuet sammen, og klare til å åpnes - kanskje en kveld i desember? Det er kjæresten min som nå gjør dette mulig, og for det er jeg  ham så takknemlig. Jeg gleder meg til jeg kan male, til å hente bokkasser, gi bøkene mine hjem, og selv kjenne hjemmets ro bre seg i en myk stol med en god bok.  Takk kjære!  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar