I kveld etter at teksten hadde rullet ferdig over lerretet, sto jeg i døra til kinoen og hutret. Ute var det 20 grader minus, og det var fortsatt lenge til bussen min kom. Skulle jeg gå ut? Det var kaldt. Jeg vegret meg. Så gikk jeg, ut i julegaten.
Jeg gikk lenge og helt alene. Det var vel ingen som ville ut. Jeg tenkte - de er inne i varmen, under pledd og ser tv - kanskje kikker en jente ut - kanskje ser hun meg, kanskje tenker hun at det må være kaldt der ute. Men her er vakkert. Det skinner vakkert i stille lys fra girlandere over gaten, fra små lubne juletrær på veggen, og fra de varme hjemmene som jeg går forbi. Etter en tid blir det også behagelig kaldt. Innlandsvintrene biter ikke, de er harde, men gode. Jeg smiler og føler kulden mot kinnene mine, mot bena mine som nå burde hatt stilongs. Kulden rammer kroppen min inn, slik at selv om jeg blir kaldere, føler jeg meg varm mot luften rundt meg. Jeg kjenner tydelig hvor kroppen min slutter og vinterluften begynner. Med kulden mot ansiktet og under utallige små julelys føler jeg med underlig levende.
For mye tid går med til dykk i det problematiske. Jeg mener vi må dykke mer i det gode - tro på drømmene og nyte hverdagens store og ikke minst mange små magiske øyeblikk som gjør livet så godt å leve! Dette er min Happyblogg - kom dykk med meg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar