Julaften våknet jeg tidlig, og hadde valget mellom å synke dypt ned i sofaen med lefse med julesylte og se Snekker Andersen og julenissen, eller å gå en morgentur med foreldrene mine. Jeg utsatte lefsen til Tre nøtter til Askepott.
Vi pakket oss inn i varme klær, ute var det isende kaldt, lys rosablå morgenhimmel og mye snø. Seks føtter knitret lykkelig i snøen. Vi gikk mot byen og kaia. Brygga, bryggerhusene og båtene var frosne. En måke så fastfrosset ut der den satt på svaberget, og det røk av vannet. Det salte vannet var vakkert. Gjennom røyken skinte det turkis i det ene øyeblikket og fiolblått i det neste. Det var ingen ved brygga, og vi møtte heller ingen da vi gikk gjennom strandgata, men vi så mange julelys i vinduene og kranser på veggen. Torget lå der tomt, men fyllt av julelys fra julegrana og girlandere. Vi gikk ganske stille sammen, det var fint. Fint å gå tur før ribba satte inn, men mest av alt var det fint å gå slik sammen stille i vakkert vintervær og se og kjenne juleroen senke seg.
For mye tid går med til dykk i det problematiske. Jeg mener vi må dykke mer i det gode - tro på drømmene og nyte hverdagens store og ikke minst mange små magiske øyeblikk som gjør livet så godt å leve! Dette er min Happyblogg - kom dykk med meg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar