Det er den tiden på året hvor det er som mørkest. Det er mørkt når vi kjører til og fra jobb, og svakt er lyset som finner veien inn til kontoret hvor jeg sitter alene forran PCn - og dette på tross av at det ute nå er gnistrende klart vintervær. Heldigvis skjer det innimellom, som nå at jeg får et møte i gangavstand. En sjanse til å slippe ut av kontoret, ut til byens vinterlandskap. Jeg er en lykkelig byråkrat. Med kulda isende mot ansiktet og hendene stukket godt opp i ermet (jeg har glemt vantene i dag) går jeg nedover gater, bortover gater, og krysser over tomme snødekte plasser. Jeg ser opp, der over meg drysser rimet tykt fra trærne. Det er så vakkert. Det glinser i sporene til de andre som har vært ute og gått denne fine desemberdagen. Kanskje kjente de som meg den litt underlige følelsen av å tine litt opp, her i sola i 20 minusgrader.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar