søndag 6. februar 2011

Om å få lappen (en miljøverners bekjennelse)

Ja. Da har jeg også fått førerkort. Jeg som er opptatt av miljø, som ikke skulle ha bil, som ikke skulle kjøre og følgelig heller ikke hadde behov for lappen. Nei, jeg hadde ikke det. Ikke denne dama. Tenk det. Tenk det nå. Nå har jeg kjent behovet en stund. Selv jeg, kunne ikke greid meg uten lappen. Ikke her. Ikke her på landet. Selv ikke jeg kunne greid det her jeg bor - tett på naturen, men så langt fra folk, jobb og kultur.

Selv om behovet nå er her, føles det likevel litt merkelig når jeg nå - tiår senere - står med en lapp i hånda - et midlertidig førerkort - og snart når jeg åpner postkasselokket vil det endelige førterkortet være her. Mitt førerkort. Jeg er bilist. Og det rareste er - det føles godt! Ja, jeg har ventet på dette en stund - jeg har hatt min andel av universets kjøretimer. Likevel - da jeg i går for første gang skulle kjøre langtur alene i mørket - ble jeg overrrasket over hvor fint det var.

Jeg stilte inn setet, speilene, slo på lyset og krøp sakte gjennom snøen og ut av gårdsplassen - og der der var jeg på veien. Jeg økte farten og suste avsted, alene. Øynene peilet grøftekantene etter dyr - dyr byksende ut av skogen - swusssj så kunne de være oppe i veibanen, forran bilen. Min. Tenk om det var en elg der, i skogen.  En elg som ennå ikke ante uråd.

Heldigvis så jeg ikke elg, og det var lite biler på veien. Men uansett om øynene var travle med å speide etter elg, og selv om jeg ikke turde ha radioen på for distraksjoner, følte jeg meg rolig, rolig og fri. Fri! Fri til å velge vei, og til å sanse. Det føltes som jeg sanset mye, mye mer, og det inni en liten kapsel. Merkelig. Merkelig og fint.

Det beste var jo at jeg kom raskt frem til venninen min. Det var som kroppen hadde fått noen ekstra lange lemmer, som jeg begynte å kjenne bedre og bedre, og som strakk seg ut, frem, langt frem, raskt frem. Det var så deilig! Denne følelsen har vel alle som kjører. Likevel er jeg glad jeg føler dette nå. Jeg vil fryde meg, jeg vil smile og feire dette. Jeg er ikke 18, men hva gjør vel det! Så vil jeg heller skaffe meg elbil så snart økonomien gjør det mulig.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar