Filmhygge i kulda

Temperaturen har variert. Enkelte dager har den sneket seg under minus 35 - dvs. den er sunket til bånn i vårt gamle termometer ved utgangsdøra. Da leves helgene best ikke ute, men inne. Inne i varmen går vi i line fra seng til kafe, til middagsselskap - og til sofa, sofa med film. På ukedagene blir valget fort jobb og film. Heldigvis har det blitt mye god film. Her en kjapp omtale av filmene;

Still walking - en poetisk film av Kore Eda - en familie deler ett sommerdøgn - i et sommerhus ved stranden - filmen synliggjør på en fin måte kompliserte familebånd og sorgen i avvisning.  Så filmen her tidlig en søndag morgen alene, bare jeg, min katt, min kattetekanne bredfull av nytrukket rooibushte og små stykker ingefærbrød. Deilig. 

The Kings Speach - årets oscarfilm - ble nydt i nesten full veslestue på Elverum kino. Collin Firth spiller godt rollen som stammende kongsemne. Filmen og forsåvidt filmen The Queen (som jeg nylig har sett opp igjen) får meg til å tenke at Storbritannia er underlig - for oss, så andreledes enn egalitære folkelige kongenorge. Begge filmer anbefales.

Har også hatt et gjensyn med Finding Neverland - en vakker, magisk om enn litt sentimental historie om bakgrunnen for stykket Petter pan og om en liten gutt som ikke vil bli voksen.

I kveld blir det Coen-brødrenes nye westernfilm True Grit på kinoen. Jeg liker særlig godt karakterene i Coen-brødrenes filmer, så selv om denne filmen ikke skal være blant deres mest originale, gleder meg til å se vaskekte kugutter - og en sterk lita jente på 14.