Tenn lys!

Jeg har en mor som tenner lys. Jeg har en mor som tenner lys for meg. Jeg har en mor som ofte etter en lang dag på kontoret snur ryggen til jobbmas, går ut i skumrende Oslogater, mot kirken for en fredlig stund - og hun tenner lys - også for meg. Moren min sender meg tekstmeldinger som begynner med "Kjære...", og hun ringer meg og forteller at hun tenner lys for meg. Er det noe alvorlig med meg - nei det er det ikke. Moren min er omsorgsfull - også er hun seg selv.

Min mor spør meg alvorlig om jeg tenner lys, og sier "husk å tenne lys - å tenne lys er en verdi i seg selv".  Hvis jeg tenker på denne setningen alene uten moren min, er den underlig - og ganske svevende. Men min mor er slik, og når jeg hører denne setningen med stemmen hennes og ser smilet nå øynene hennes - vet jeg at HUN mener det - ekte og inderlig. Moren min er jordnær - på sin måte, også er hun glad i meg. Når jeg nå kjenner etter er det tre ting som gjør meg jublende glad: at jeg har en slik helt fantastisk anderledes mor, å se tente lys (- og jeg vet at tente lys alltid vil minne meg på og om henne og at jeg vil tenne mange mange lys!), og å se mennesker (som moren min) smiler med øynene. - Mennesker som smiler med øynene er det vakreste jeg vet! Happy B.