Tåke

I går - da vi like før skumring gikk tur - fløt et bevegelig lag av tåke, dis - eller mist som jeg liker å kalle det gjennom skogen...

Jeg liker lyden av ordet mist - det er noe hemmelig ved det, noe viskende. Mist lokker og lover noe - men det er uklart hva. I går, mellom grantrær, furutrær og en og annen gammel skogsarbeiderkoie, ble det sunget glemte sanger. Kjæresten min og jeg smilte. Vi brøt på en gammel glatt trestamme. Vi småløp gjennom skogen. Og tåken fløt tykkere - og tykkere. Ved røttene, oppover stammene krøp og bølget den, men nådde ikke toppene. Det var vakkert. Det var ikke skremmende. For jeg, jeg har alltid likt tåke, både tåke som mist (Aune Sand har desverre ødelagt ordet dis for meg...) og mistens bleikfeite fetter grauttåka.

Grauttåka er tykk, hvit og ugjennomtrengelig, men også trygg. Grauttåke var skjeldent der jeg bodde, men dagene med slik tåke husker jeg godt. Når jeg gikk til skolen kunne jeg ikke se mer enn - kanskje en meter. Jeg strakk hånda med rød polvott ut så langt jeg greide, og den var uklar, - tåkete. Det var en trygg følelse å gå i grauttåke, det var som å ha senter i en myk varm favn, og varsomt - litt etter litt - oppdage verden. Og det var spennende! -  nesten litt som krim (- selv om jeg da var for liten til å vite hva det var). Jeg smiler når jeg tenker på det. Jeg gleder meg til neste dag med tåke! Happy B.

Freddan!

Jeg har logget av. Utenfor kontoret regner det. Jeg smiler. Asfalten skinner vakkert og reflekterer en kraftig dame med rød paraply i målbevist trav på vei hjem - der går hun rett gjennom en sølepytt  - men det gjør ingen ting for nå begynner freddagen!

Fredagen har vart lenge allerede, men freddagen - vel - den starter nå. Eller begynte den rundt kl 14 når perlende - og ganske råe - latterkuler hoppet som glade små bompibjørner ut fra de mange grå kontorene her og bega seg til fredagskaffen? Denne latteren utløser for meg følelsen av freddagen, som har vært i emning helt siden i morges. Freddagsfølelsen har listet seg stille frem. Mens jeg flittig har skrevet notater, nettsaker og hatt møter har den sendt meg små halvslemske smil. Og nå - endelig, er jeg ferdig med arbeidet! Jeg føler fred, frihet - og jeg vil som damen gå rett igjennom en sølepytt, kanskje til og med hoppe i en løvhaug?  Ja! Blir jeg våt gjør det ingen ting, for det er fredag, det er helg og den er min bare min!

Tenn lys!

Jeg har en mor som tenner lys. Jeg har en mor som tenner lys for meg. Jeg har en mor som ofte etter en lang dag på kontoret snur ryggen til jobbmas, går ut i skumrende Oslogater, mot kirken for en fredlig stund - og hun tenner lys - også for meg. Moren min sender meg tekstmeldinger som begynner med "Kjære...", og hun ringer meg og forteller at hun tenner lys for meg. Er det noe alvorlig med meg - nei det er det ikke. Moren min er omsorgsfull - også er hun seg selv.

Min mor spør meg alvorlig om jeg tenner lys, og sier "husk å tenne lys - å tenne lys er en verdi i seg selv".  Hvis jeg tenker på denne setningen alene uten moren min, er den underlig - og ganske svevende. Men min mor er slik, og når jeg hører denne setningen med stemmen hennes og ser smilet nå øynene hennes - vet jeg at HUN mener det - ekte og inderlig. Moren min er jordnær - på sin måte, også er hun glad i meg. Når jeg nå kjenner etter er det tre ting som gjør meg jublende glad: at jeg har en slik helt fantastisk anderledes mor, å se tente lys (- og jeg vet at tente lys alltid vil minne meg på og om henne og at jeg vil tenne mange mange lys!), og å se mennesker (som moren min) smiler med øynene. - Mennesker som smiler med øynene er det vakreste jeg vet! Happy B.

Sommerens første dukkert!

Fra jeg var liten har sommerens første dukkert fylt meg med glede. Varm sol på huden, mysende øyne mot gnistrende bølgetopper, føtter først forsiktig over den rue sanden, så raskt sprettende i kilende kaldt vann, før - endelig - det friske saltvannet omslutter kroppen fullstendig. Følelsen av å være deilig vektløs, skvulpe med vannet - en ekte god følelse som flommer i hele kroppen - en stille rungende lykkefølelse! Fortsatt er det slik, det første badet har noe magisk over seg.

I denne bloggen vil jeg hylle gode opplevelser, små som store - alt som gjør livet litt magisk og bringer meg glede! Det brukes for mye tid på det som er vondt, vanskelig, som tapper en for krefter, - og på ironisk distanse. I min blogg vil jeg derfor skrive om det positive, gode, herlige, morsome, artige, vakre og harmoniske som jeg opplever. Dere inviteres herved til å ta sommerens første dukkert med meg!  Gled dere!