I forrige uke så jeg endelig Murakamis Norwegian wood. Det var en melodramatisk opplevelse. Filmen var visuelt slående, og store følelser ble utrykt gjennom svimlende vakker natur, musikk og unge nakne mennesker - og alt på en gang. Det var intenst.
Det var sex i alle varianter hvor oppriktigheten og sårbarheten til de unge og kvaliteten på relasjonen deres ble tydelig. Det var siklende fortvilet og forpint sorg-uling. Det var stygt og vakkert. Og etter å ha blitt utsatt for dette i to timer, følte jeg meg fredlig, samlet og takknemmelig - og gikk lykkelig ut av kinosalen.
Norwegian wood er en god film. Det er en vond film om kjærlighet og tap, men mest av alt en film om å tørre å møte egne følelser i livet også sorg og om å ta ansvar for andres og ikke minst eget liv. Slik virket filmen oppbyggelig for meg - en vond film som gjorde godt. -også fikk jeg veldig lyst til å reise til fjellene ved Kyoto, der virker så utrolig vakkert! Filmen anbefales!
For mye tid går med til dykk i det problematiske. Jeg mener vi må dykke mer i det gode - tro på drømmene og nyte hverdagens store og ikke minst mange små magiske øyeblikk som gjør livet så godt å leve! Dette er min Happyblogg - kom dykk med meg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar