I forrige uke så jeg endelig Murakamis Norwegian wood. Det var en melodramatisk opplevelse. Filmen var visuelt slående, og store følelser ble utrykt gjennom svimlende vakker natur, musikk og unge nakne mennesker - og alt på en gang. Det var intenst.
Det var sex i alle varianter hvor oppriktigheten og sårbarheten til de unge og kvaliteten på relasjonen deres ble tydelig. Det var siklende fortvilet og forpint sorg-uling. Det var stygt og vakkert. Og etter å ha blitt utsatt for dette i to timer, følte jeg meg fredlig, samlet og takknemmelig - og gikk lykkelig ut av kinosalen.
Norwegian wood er en god film. Det er en vond film om kjærlighet og tap, men mest av alt en film om å tørre å møte egne følelser i livet også sorg og om å ta ansvar for andres og ikke minst eget liv. Slik virket filmen oppbyggelig for meg - en vond film som gjorde godt. -også fikk jeg veldig lyst til å reise til fjellene ved Kyoto, der virker så utrolig vakkert! Filmen anbefales!
For mye tid går med til dykk i det problematiske. Jeg mener vi må dykke mer i det gode - tro på drømmene og nyte hverdagens store og ikke minst mange små magiske øyeblikk som gjør livet så godt å leve! Dette er min Happyblogg - kom dykk med meg!
onsdag 13. april 2011
Badet!
Jeg har badet! Søndag var Glomma heldekket av is. Tirsdag brøt isen opp og store isflak (faktisk ett på størrelse med en liten fotballbane) seilte forbi huset vårt og nedover elva. Men i dag onsdag badet jeg!
I dag kl 18:30 var det fortsatt sol (tenk det!) og kun små isflak igjen, og de fløt i et relativt bedagelig tempo nedover elva. Det var nå det skulle skje - badingen - nå før vårflommen kommer for fullt. Vannet har allerede begynt å stige, og kvist og kvast har kommet i bevegelse - så før jeg badet dro min kjære og jeg båten lenger opp på land. Vi - gubben og gamla :) - sto og dro på det sleipe døde gresset, og jeg så på vannet med isbitene og tenkte - skal... skal ikke... skal! Skal bade! Jeg kledde av meg, og små lyn skjøt opp fra bakken idet jeg sto barfot på bakken. Heldigvis er det brådypt her -tenkte jeg. Brådypt og kjæreste parat om jeg skulle besvime av kulde. Kaldt var det, men jeg rakk nesten ikke oppleve det før jeg igjen var på land. Bli, varm og full av energi slo jeg håndkledet rundt meg. Jeg elsker følelsen av kaldt vann rundt kroppen - etterpå. Etterpå da endorfinene leker i kroppen, da gleden føles så sterk at den ikke kan holdes inne i kroppen, men bryter ut i boblende latter, glimt i øynene og friske fraspark opp fra elvebredden, langs veien og helt inn i vår varme stue :)
I dag kl 18:30 var det fortsatt sol (tenk det!) og kun små isflak igjen, og de fløt i et relativt bedagelig tempo nedover elva. Det var nå det skulle skje - badingen - nå før vårflommen kommer for fullt. Vannet har allerede begynt å stige, og kvist og kvast har kommet i bevegelse - så før jeg badet dro min kjære og jeg båten lenger opp på land. Vi - gubben og gamla :) - sto og dro på det sleipe døde gresset, og jeg så på vannet med isbitene og tenkte - skal... skal ikke... skal! Skal bade! Jeg kledde av meg, og små lyn skjøt opp fra bakken idet jeg sto barfot på bakken. Heldigvis er det brådypt her -tenkte jeg. Brådypt og kjæreste parat om jeg skulle besvime av kulde. Kaldt var det, men jeg rakk nesten ikke oppleve det før jeg igjen var på land. Bli, varm og full av energi slo jeg håndkledet rundt meg. Jeg elsker følelsen av kaldt vann rundt kroppen - etterpå. Etterpå da endorfinene leker i kroppen, da gleden føles så sterk at den ikke kan holdes inne i kroppen, men bryter ut i boblende latter, glimt i øynene og friske fraspark opp fra elvebredden, langs veien og helt inn i vår varme stue :)
Abonner på:
Kommentarer (Atom)