Storbyen og åndslivet!

Jeg elsker friheten min. Frihet til å på en helt vanlig torsdag ettermiddag å kaste meg på toget til Oslo - stå i larmen fra biler, forsvinne i eksos, menneskekaos og søke ly på cafe Mono med en av byens beste burgere - og litt senere å klemme og å se inn i smilende øyne til en god venninne - Ingrid! :) Og enda litt senere å kjapt smilemøte Stine og Ingebjørg. Og dagen etter - å gå med Kristine på kafe, gå gjennom slottsparken - le litt, filosofere og kjenne våren våkne rundt oss. Jippi! Tenk jeg er velsignet med slike vakre mennesker kun et par timer unna.  


Nå på torsdag var jeg altså i Oslo igjen, og denne gang var anledningen å gå med Ingrid på Pecha Kucha night vol. 17, et foredragskonsept hvor utøvere innen arkitektur, design, kunst, film, musikk og Dj eller "live-gig" får drøye 6 minutter og 20 slides til å vise seg frem. Dette skjer på DogA 4 ganger i året. Jeg liker DogA. Det er et stemingsfult lokale og under Pecha kucha serveres billig øl, og en interessert avslappende atomosfære preger rommet. 


Nå torsdag skulle 13 til pechapers og det var både inspirerende intenst og intenst inspirerende. Jeg kunne skrive mye om dette, men nøyer meg med å kjapt trekke frem; Dita Siauw er svaksynt og deltok med "Somewhat more than nothing" med bilder av verden slik svaksynte ser den. Bildene var facinerende. Dette er noe jeg alltid har lurt på - hva ser egentlig svaksynte, hvordan drømmer de og ikke minst hvordan opplever de det. Siauw fortalte om opplevelsen, og hvordan han aktivt skapte sine kunstprosjekter og sitt liv ved hjelp av visualiseringsteknikker - veldig spennende og litt kontraintuitivt at svaksynte og blinde kan visualisere og gjennom det skape - men hvorfor ikke :) 

Siauw - utstilling på Aker Brygge: Velkommen til vår verden der solen alltid skinner bak en diger flekk på himmelen
og der din elskede ikke har noe ansikt

Siauw: Spising av kake med nonstopp - dette er vakkert! 

Interessant var også fototeknikken til Stig Marlon Weston, og Las Vegasteppene til Maluszynski. 

Foto (tatt slapt sittende) av et bølgende Las vegas teppe.
Dette får meg til å glede meg til isen går og vi igjen stupe, dykke og svømme..

-Også var Anders Brandts kåseri om hvorfor nordmenn er verdensmestere i bruk av sosiale medier strålende. Normenns facinasjon for sosiale medier ble forklart av to hendelser i norsk historie der vi mistet de beste blant oss - svartedauen (rammet de sosiale, de omgjengelige) og utvandringen til Amerika (de positive, fremtidstro og sosiale var de som dro)...Haha!

Gode møter og kulturelle innsprøytninger som dette gjør at vinteren godt kan vare en liten stund til, for våren har kommet til meg :)